|
LYRICS: HENRIK ANKER BJERREGAARD (1792-1842)
MUSIC: CHRISTIAN BLOM (1782-1861)
TRANSLATION: DR. ALF LUNDER KNUDSEN
Sønner av Norge, det eldgamle rike,
sjunger til harpens den festlige klang!
Mandig og høytidsfullt tonen la stige!
Fedrenelandet innvies vår sang.
Fedreneminner herlig opprinner
hver gang vi nevner vår fedrenestavn.
Svulmende hjerter og glødende kinner
hyller det elskte, det hellige navn.
|
Sons of Norway, the age-old kingdom,
Sings to the harp’s the festive sound!
Manly and festive the tone let rise!
The fatherland dedicates our song.
Grand native memories recur
Each time we mention our roots.
Swelling hearts and glowing cheeks
Hail the loved, the holy name.
|
Oldtid, du svant, men din hellige flamme
blusser i nordmannens hjerte ennu;
enn er av ætt og av kraft han den samme,
enn står til frihet og ære hans hu,
og når han kveder Norriges heder,
svulmer hans hjerte av stolthet og lyst.
Ham er selv Sydens de yndigste steder
intet mot Norriges snedekte kyst.
|
Antiquity, you faded, but your sacred flame
Still burns in the Norwegian’s heart;
Still by heritage and strength he is the same
Still his mind stands for freedom and honor
And when he sings Norway’s praise,
His heart swells with pride and desire.
To him even the South’s lovely places
Can’t compare to Norway’s snow-covered coast.
|
|
