Brede seil over Nordsjø går;
Høyt på skansen i morgnen står
Erling Skjalgsson fra Sole,
Speider over hav mot Danmark:
“Kommer ikke Olaf Trygvason?”
|
Broad sails go across the North Sea
High on the quarter deck stands
Erling Skjalgsson from Sole,
Scouting across the ocean towards Denmark:
“Isn’t Olaf Trygvason coming?”
|
Seks og femti de drager lå,
Seilene falt, mot Danmark så
Solbrente menn; – da steg det:
“Hvor bliver Ormen Lange?
Kommer ikke Olaf Trygvason?”
|
Fifty-six sail ships lay,
The sails fallen, toward Denmark
Sunburnt men; – then resounded:
“What keeps Ormen Lange?
Isn’t Olaf Trygvason coming?”
|
Men da sol I det annet gry
Gikk av hav uten mast mot sky,
Ble det som storm å høre:
“Hvor bliver Ormen Lange?
Kommer ikke Olaf Trygvason?”
|
But at daybreak when the sun rose
from the ocean not a mast toward the sky
Like a storm one could hear:
“What keeps Ormen Lange?
Isn’t Olaf Trygvason coming?”
|
Stille, stille i samme stund
Alle stod; ti fra havets bunn
Skvulpet som sukk om flåten:
“Tagen er Ormen Lange,
Fallen er Olaf Trygvason.
|
Silently at the same moment
As all stood up; from the ocean-floor
Round the fleet likea sigh splashed:
“Taken is Ormen Lange,
Fallen is Olaf Trygvason.”
|
Siden efter i hundred Aar
Norske Skibe til følge faar,
Helst dog i Maanenetter:
“Tagen er Ormen Lange,
Fallen er Olav Trygvason!”
|
Thereafter for hundreds of years,
Norse ships are haunted
Chiefly in moonlit nights:
“Taken is Ormen Lange,
Fallen is Olaf Trygvason!”
|
